ShareThis

tirsdag 25. oktober 2011

det skapende arbeidet


I det skapende arbeidet har jeg to ideer jeg prøver å utvikle og sette ord på til veiledning onsdag.
Jeg har nå opparbeidet meg to mulige måter å gå frem på i det skapende. Jeg er ikke sikker på hvem av dem jeg ønsker å velge og håper i det tilfelle på innspill fra veilederne.
 En ting jeg er helt sikker på er valget av foto som en vei inn i det skapende. Dette går igjen i begge eksemplene jeg legger frem. Billedteoretiker Roland Barthes uttrykker dette om fotografiet; ”Å stirre på et fotografi er som å se ett spøkelse, noe fortidig.”[1]
Ved forrige veiledning var det også snakk om at dette med å ta i bruk foto inn i billedskapende arbeider er i tiden. Ett eksempel på dette er hvordan vår egen Bjarne Melgaard tar i bruk foto på store lerret for igjen å male over dem. En fascinerende arbeidsmåte, som kan diskuteres kvalitetsmessig og innholdsmessig.
bjarne melgaard foran to av bildene som var utstilt på astrup Fearnley museet i 2010 (bildet hentet fra : 
http://saftflaske.blogspot.com/2010/01/bjarne-melgaard.html)

Eksempel 1 – tiden i streken

Her er arbeidet basert på streken og bilde som det viktigste element og det som skal være i fokus under arbeidet. Arbeidet vil utvikles gjennom mine egne lagede komposisjoner av gamle og nye foto jeg har liggende. Fotoet har i sin helhet en dobbel betydning som nevnt over. Videre har jeg satt rammer for arbeidet ved å dele det opp i konstanter og variabler for utførelsen.

Konstanter:
·         Størrelse på lerret/ ark
·         Komposisjonen
·         Fotoene
·         Tegne /maleunderlag

Variabler:
·         Tidsaspektet brukt på bildene
·         Verktøy – denne er litt kvasi, fordi jeg vil bruke det samme verktøyet på de to bildene som vil danne sammenligningsgrunnlag, men jeg vil også variere mellom verktøy pr. økt.

Rammer for tid:
·         Langsom: En ukes arbeid, altså 7 x 6 timer.
·         Rask: En dags arbeid, altså 6 timer.
Jeg ser for meg at jeg kan lage en serie på tre bilder for hver tidsramme, altså seks bilder til sammen. Men jeg reiser da et spørsmål om dette blir et for tynt grunnlag for sammenligning og analyse.



 Sammenligning og analyse

Her ønsker jeg å sammenligne de to bildene som har likt grunnlag først, det jeg ser etter er estetiske kvaliteter hver for seg og likheter. Etter å ha vurdert og analysert bildene hver for seg to og to ønsker jeg å se nærmere på helheten. Altså de tre langsomme og de tre raske sammenlignes. Jeg tenker lage en mal for analysen før jeg setter i gang. Mine loggføringer underveis i arbeidet blir også en viktig faktor for analysene, så det blir viktig her å få med alt underveis. Både tanker, følelser, dagsform o.s.v.
 Hva kan man så dra videre ut ifra dette? For å være helt ærlig så veit jeg ikke det enda, jeg tenker at veien blir til mens jeg går den og at jeg helt sikkert tenker disse tingene fordi det har en form for hensikt. Vagt, men allikevel bedre enn ingenting.

Eksempel 2 – med fotoet som utgangspunkt til langsomhet og hurtighet.

Denne ideen datt inn i hodet mitt her en dag og jeg har ikke rukket å bearbeide den så veldig enda. Men jeg velger å legge den frem fordi jeg tenkte det var en spennende ide som trigget meg litt.
 Utgangspunktet for ideen var fotoet og mulighetene som ligger i fotografi. Jeg tenkte da på dette med lang og kort lukkertid og hvordan dette kan brukes for å manipulere en følelse av tid og en følelse av langsomhet og hurtighet. Tanken er da å ta bilder av diverse elementer med rammer om lukkertiden som en konstant for så å bruke dette inn i billedskapende arbeid. I det skapende arbeidet vil jeg bruke tiden som ramme som i eksempel 1.
Jeg har som nevnt over ikke rukket å bearbeide denne ideen så altfor mye enda men jeg skulle likt å gi den en sjangse allikevel. Men her er det vanskeligere å se for seg sammenligningsgrunnlag og analyse synes jeg.


[1] Wyller T. hva er tid? s. 8

mandag 24. oktober 2011

Kvasi - Eksperimentelt design


En måte jeg kan gå frem på er ved å sammenligne noe. I mitt tilfelle blir det en sammenligning mellom to bilder med likt utgangspunkt men med forskjellig tidsaspekt på utførelsen. En forskning basert på sammenligninger kan brukes i et kvasi – ekspremientelt design som bygges på et pretest – posttest design.
Eks.  M – første måling.  X – eksperimentvariabelen.  M -  annen måling av samme egenskap.
Det er i bruk av et slikt design stor fare for feilkilder. Første og andre gangs måling kan være uttrykk for både reelle resultater og slumpmessige feil. Dette fenomenet forteller at to målinger etter hverandre av samme egenskap blir ulike selv om det ikke har skjedd noen påvirkning i mellomtiden. Men i et fenomenologisk forksningsopplegg tar man høyde for at forskeren sin livsverden er med på å påvirke resultatet.
 Halvorsen mener at dette designet vil kunne ha en egnet plass i forhold til faget kunst og håndverk sine materielle sider.[1]


[1] Halvorsen E. M kunstfaglig og pedagogisk fou s. 51

metoder og design for oppgaven min


Nå begynner ting å gå fremover synes jeg. Jeg har skrevet en god del og fått klarnet opp i tankene gjennom iherdig lesning av Halvorsen sin bok kunstfaglig og pedagogisk FoU. Boken har vært spesielt til god hjelp for å se hvilket forskningsdesign jeg kan bruke og for å lese meg opp på metodebruk og forskerrollen. Her manglet det flere biter som måtte på plass før jeg kunne tenke videre.

Strategi og design

Slik det ser ut nå er det det fenomenologiske hermeneutiske området jeg beveger meg innenfor. Jeg ønsker å skape på basis av fenomenologien og å analysere det skapende i etterkant, her kommer da hermeneutikken inn.

Hermeneutikken som analysemetode

Skal man ta i bruk den hermeneutiske metoden for å tolke tekster, bilder, gjenstander eller egne skapende arbeider, har forskeren som regel et foreliggende materiale foran seg. Det er tilfelle, enten materialet er samlet inn av forskeren eller foreligger som eksisterende tekster og bilder. I en fenomenologisk sammenheng og også i den filosofiske hermeneutikken er jeg en medspiller i prosessen. Det vil med andre ord si at min livsverden også er med på å skape empirien. Dette kan beskrives som et møte mellom noe utenfor meg selv (mennesker, kunst, litteratur) og samtidig også meg selv. Min subjektivitet og historiske identitet blir opplysninger som hører med i tolkningen av resultatet.

Fenomenologisk skapende arbeid

 Å arbeide fenomenologisk vil si at man ser nærmere på et bestemt fenomen, i mitt tilfelle fenomenet tid i skapende arbeider. Når man arbeider på denne måten behøver ikke problemstillingen være fullstendig fastsatt og min væren vil komme godt til syne i arbeidet. Min forforståelse av arbeidet jeg gjør vil være en viktig essens inn i mitt skapende arbeid. Dette vil fungere som et premiss for tolkningen og drøftingen av resultatene. Funnene må forstås i den sammenheng de har opstått i, og standpunktet jeg som forsker har hatt.
 I stedet for å være en nøytral tilskuer vil forskeren få en deltakende status og være en som går inn i et spill med den og det som utforskes. Fenomenologi betyr at noe viser seg ved seg selv, at noe kommer til syne som før har vært utydelig og uerkjent.



onsdag 5. oktober 2011

aldeles genialt!

glemte å nevne på en viktig ting. Jeg ble tipset om et nettsted som heter Documentaryheaven.com. Der er det dokumentarer man kan drukne i helt og fullstendig. Jeg elsker det, men det er også livsfarlig fordi man blir sittende i all evighet å se på ting man ikke visste man ønsket å se engang!


For min del har denne siden vært en gullgruve i forhold til når jeg ikke lenger orker å lese mer teori. For her finnes masse jeg kan se og bruke inn i min masteroppgave. Å LYKKE!

http://documentaryheaven.com/

ENJOY!

bloggen min døde, men nå livet jeg den opp!

 Siden det var meningen at jeg skulle gjøre skolearbeid i dag fant jeg det for godt å ordne på denne bloggen min. jeg hadde nesten glemt at den eksisterte, men nå skal den få nytt liv. Jeg har planer om å bruke den aktivt som en slags loggføring underveis i master oppgaveskriving. Temaet jeg jobber med er fenomenet tid basert på diverse filosofers tanker om det. Men i all hovedsak vil det omhandle hurtighet og langsomhet i skapende arbeid.

Akkurat nå driver jeg å jobber meg igjennom et pilotprosjekt med stunts som går på selvportrettstegning med gitt tid. jeg har kommet meg igjennom den langsomme dagen som var et rent helvete. Å bruke lang tid på en tegning er ikke skapt for meg. Vitsen med dette lille prosjektet er å finne ut hva jeg eksakt skal gjøre i det skapende arbeidet. Ellers så leser jeg for tiden Truls Wyller sin bok "hva er tid" gitt ut fra universitetsforlaget. En enkel bok, lett å lese og god startbok for emnet. Men jeg blir ikke helt venner med Einstein så det stoppet litt opp her.

Mr. Smartypants!