det skapende arbeidet

I det skapende arbeidet har jeg to ideer jeg prøver å utvikle og sette ord på til veiledning onsdag.

Jeg har nå opparbeidet meg to mulige måter å gå frem på i det skapende. Jeg er ikke sikker på hvem av dem jeg ønsker å velge og håper i det tilfelle på innspill fra veilederne.
 En ting jeg er helt sikker på er valget av foto som en vei inn i det skapende. Dette går igjen i begge eksemplene jeg legger frem. Billedteoretiker Roland Barthes uttrykker dette om fotografiet; ”Å stirre på et fotografi er som å se ett spøkelse, noe fortidig.”[1]
Ved forrige veiledning var det også snakk om at dette med å ta i bruk foto inn i billedskapende arbeider er i tiden. Ett eksempel på dette er hvordan vår egen Bjarne Melgaard tar i bruk foto på store lerret for igjen å male over dem. En fascinerende arbeidsmåte, som kan diskuteres kvalitetsmessig og innholdsmessig.

bjarne melgaard foran to av bildene som var utstilt på astrup Fearnley museet i 2010 (bildet hentet fra : 

http://saftflaske.blogspot.com/2010/01/bjarne-melgaard.html)

Eksempel 1 – tiden i streken

Her er arbeidet basert på streken og bilde som det viktigste element og det som skal være i fokus under arbeidet. Arbeidet vil utvikles gjennom mine egne lagede komposisjoner av gamle og nye foto jeg har liggende. Fotoet har i sin helhet en dobbel betydning som nevnt over. Videre har jeg satt rammer for arbeidet ved å dele det opp i konstanter og variabler for utførelsen.

Konstanter:

·         Størrelse på lerret/ ark

·         Komposisjonen

·         Fotoene

·         Tegne /maleunderlag

Variabler:

·         Tidsaspektet brukt på bildene

·         Verktøy – denne er litt kvasi, fordi jeg vil bruke det samme verktøyet på de to bildene som vil danne sammenligningsgrunnlag, men jeg vil også variere mellom verktøy pr. økt.

Rammer for tid:

·         Langsom: En ukes arbeid, altså 7 x 6 timer.

·         Rask: En dags arbeid, altså 6 timer.

Jeg ser for meg at jeg kan lage en serie på tre bilder for hver tidsramme, altså seks bilder til sammen. Men jeg reiser da et spørsmål om dette blir et for tynt grunnlag for sammenligning og analyse.

 Sammenligning og analyse

Her ønsker jeg å sammenligne de to bildene som har likt grunnlag først, det jeg ser etter er estetiske kvaliteter hver for seg og likheter. Etter å ha vurdert og analysert bildene hver for seg to og to ønsker jeg å se nærmere på helheten. Altså de tre langsomme og de tre raske sammenlignes. Jeg tenker lage en mal for analysen før jeg setter i gang. Mine loggføringer underveis i arbeidet blir også en viktig faktor for analysene, så det blir viktig her å få med alt underveis. Både tanker, følelser, dagsform o.s.v.
 Hva kan man så dra videre ut ifra dette? For å være helt ærlig så veit jeg ikke det enda, jeg tenker at veien blir til mens jeg går den og at jeg helt sikkert tenker disse tingene fordi det har en form for hensikt. Vagt, men allikevel bedre enn ingenting.

Eksempel 2 – med fotoet som utgangspunkt til langsomhet og hurtighet.

Denne ideen datt inn i hodet mitt her en dag og jeg har ikke rukket å bearbeide den så veldig enda. Men jeg velger å legge den frem fordi jeg tenkte det var en spennende ide som trigget meg litt.
 Utgangspunktet for ideen var fotoet og mulighetene som ligger i fotografi. Jeg tenkte da på dette med lang og kort lukkertid og hvordan dette kan brukes for å manipulere en følelse av tid og en følelse av langsomhet og hurtighet. Tanken er da å ta bilder av diverse elementer med rammer om lukkertiden som en konstant for så å bruke dette inn i billedskapende arbeid. I det skapende arbeidet vil jeg bruke tiden som ramme som i eksempel 1.

Jeg har som nevnt over ikke rukket å bearbeide denne ideen så altfor mye enda men jeg skulle likt å gi den en sjangse allikevel. Men her er det vanskeligere å se for seg sammenligningsgrunnlag og analyse synes jeg.

---

[1] Wyller T. hva er tid? s. 8